Forskriften om psykososialt arbeidsmiljø, paragraf for paragraf
Alle 15 paragrafene, ordrett og forklart. Vi skriver om det vi mener teksten betyr, men vi skriver aldri om teksten selv.
Kort fortalt
Hva som skjedde 1. januar 2026
Forskrift om utførelse av arbeid fikk en ny andre del om psykososialt arbeidsmiljø. Den har 15 paragrafer, fordelt på tre kapitler.
Samtidig byttet forskriften navn, og gamle kapittel 23A om vold og trusler ble opphevet. Innholdet derfra ligger nå i kapittel 3A.
Arbeidstilsynet har vært tydelige på at dette ikke er nye krav. Kravene gjaldt før også, men de lå spredt. Nå står de samlet, og da er de lettere å jobbe etter.
Innhold
Kapittel 1A
Generelle bestemmelser
Dette kapittelet gjelder alle virksomheter, og gir de generelle reglene. Det sier hva et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø er, og hvordan du skal jobbe for å få det.
§ 1A-1
Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø
Hovedregelen, og listen over hva som teller. «Blant annet» betyr at listen ikke er uttømmende. Merk at faktorene er nøytralt formulert: det står «støtte og hjelp i arbeidet», ikke «mangel på støtte». Det er forholdet som skal vurderes.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet
uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
støtte og hjelp i arbeidet
mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten
trakassering, herunder seksuell trakassering
vold og trusler
selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.
§ 1A-2
Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten
Den mest krevende paragrafen i praksis. Du skal ikke bare vurdere hver faktor for seg. Du skal også vurdere hvordan de påvirker hverandre, og om de til sammen utgjør en risiko. Forskriften sier ikke hvor ofte. Det avhenger av risikoen og av virksomheten. Vi mener én undersøkelse i året ofte er for sjelden til å fange opp endringer.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.
Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.
Kartleggingen og risikovurderingen skal
foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
§ 1A-3
Tiltak
Når risikovurderingen viser at noe må gjøres, holder det ikke å kartlegge. Dere skal lage planer og sette inn tiltak. Tiltakene lager dere sammen med de ansatte, ikke for dem.
Ordrett fra forskriften
På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
§ 1A-4
Informasjon og opplæring
Lett å overse. De ansatte skal vite hva risikoen er og hva dere gjør med den. Det holder ikke at ledelsen vet det.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
§ 1A-5
Arbeidstakerens medvirkningsplikt
Den eneste paragrafen som retter seg mot den ansatte. Arbeidsgiver har ansvaret, men de ansatte har en plikt til å bidra.
Ordrett fra forskriften
Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.
Kapittel 2A
Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden
Trakassering er allerede én av faktorene i § 1A-1. Dette kapittelet kommer i tillegg, og stiller egne krav til kartlegging, tiltak og oppfølging.
§ 2A-1
Trakassering og annen utilbørlig opptreden
Definisjonene er de samme som i arbeidsmiljøloven § 4-3. Legg merke til «formål eller virkning»: noe kan være trakassering selv om det ikke var ment slik.
Ordrett fra forskriften
Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.
Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
§ 2A-2
Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakassering
Du skal kartlegge risikoen for at det skjer, ikke vente på at noen sier fra. Bokstav c er verdt å merke seg: dere skal vurdere om tiltakene dere alt har satt inn, faktisk virker.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til
hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
hvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skje
effekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
§ 2A-3
Tiltak mot trakassering
Samme mønster som § 1A-3: risikovurderingen skal føre til planer og tiltak.
Ordrett fra forskriften
På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
§ 2A-4
Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering
En plikt som gjelder etter at noe har skjedd. Å håndtere saken er ikke nok — den som ble utsatt, skal følges opp.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført.
Kapittel 3A
Særlige bestemmelser om vold og trusler
Dette erstatter det tidligere kapittel 23A, som ble opphevet samtidig. Kravene er i hovedsak de samme, men de står nå sammen med resten av det psykososiale regelverket.
§ 3A-1
Vold og trusler
Merk at digitale trusler er nevnt uttrykkelig. Trusler på nett, for eksempel fra kunder eller brukere, teller også.
Ordrett fra forskriften
Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter.
§ 3A-2
Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler
Den mest detaljerte listen i den psykososiale delen av forskriften. Alenearbeid, bemanning og kompetanse står uttrykkelig — det er forhold mange ikke tenker på som en voldsrisiko.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til
hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet
hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler
hvordan arbeidstiden er plassert og organisert
alenearbeid
bemanning
kompetanse
effekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter.
§ 3A-3
Tiltak mot vold og trusler
Listen er eksempler på hva dere skal vurdere, ikke en liste over hva dere må innføre. Men dere bør kunne vise at dere har vurdert dem.
Ordrett fra forskriften
På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annet
organisering av arbeidet
utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen
systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr
muligheter for å tilkalle hjelp
bemanning, inkludert bruk av alenearbeid.
§ 3A-4
Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler
De ansatte skal vite hvordan de varsler. Har dere ingen rutine for det, mangler dere noe.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon om
risikofaktorer knyttet til vold og trusler
iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler
rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler.
§ 3A-5
Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler
Opplæringen skal gjentas. Én gjennomgang ved ansettelse er ikke nok når risikovurderingen endrer seg vesentlig.
Ordrett fra forskriften
Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i
forebygging og håndtering av vold og trusler
bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.
Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.
§ 3A-6
Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler
Oppfølgingen skal dekke både det fysiske og det psykiske. Begge deler står uttrykkelig.
Ordrett fra forskriften
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.
Kilder
Teksten er hentet fra Forskrift 16. desember 2025 nr. 2615, som trådte i kraft 1. januar 2026. Vi leste den sist mot Lovdata 3. oktober 2026. Finner du et avvik, sett oss på sporet, så retter vi det.
Dette er en forenklet forklaring og ikke juridisk rådgivning. Du har ansvaret som arbeidsgiver.
Hva er nytt i forskrift om utførelse av arbeid fra 1. januar 2026?
Forskriften fikk en ny andre del om psykososialt arbeidsmiljø, med 15 paragrafer i tre nye kapitler. Kapittel 1A gjelder alle virksomheter, og gir de generelle reglene. Kapittel 2A handler om trakassering, og kapittel 3A om vold og trusler. Samtidig ble gamle kapittel 23A om vold og trusler opphevet.
Er dette nye krav til arbeidsgivere?
Nei. Arbeidstilsynet har sagt at endringene ikke innebærer nye krav, men presiserer og tydeliggjør krav som allerede gjaldt. Det som er nytt, er at kravene står samlet og er lettere å følge.
Hvor ofte må vi kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet?
Forskriften sier ikke et bestemt antall ganger. § 1A-2 krever at kartleggingen gjentas regelmessig, og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene. Hvor ofte det er nok, avhenger av virksomheten og risikoen. Vår erfaring er at én gang i året ofte er for sjelden.
Må kartleggingen dokumenteres?
Ja. § 1A-2 sier at kartleggingen og risikovurderingen skal dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Gjelder forskriften små virksomheter?
Ja. Kravene gjelder nesten alle som har ansatte. Men § 1A-2 sier at kartleggingen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse. En liten bedrift kan gjøre det enklere enn en stor, men den skal gjøre det.
Hva er forskjellen på arbeidsmiljøloven § 4-3 og forskriftens § 1A-1?
Begge lister åtte psykososiale faktorer, men ikke de samme åtte. Forskriften tar med selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet, som i loven står i § 4-2. Loven tar med integritet og verdighet, som forskriften ikke nevner.
Ser vi hvilke sider som blir lest, kan vi gjøre nettsiden tydeligere. Det hjelper oss også å lage bedre produkter. Vi bruker PostHog, som lagrer informasjonskapsler på enheten din.
Dette gjelder bare nettsiden, ikke det du gjør inne i Trustpulse. Vi måler ingenting før du har sagt ja. Les mer
